For aluminiumslegering spiller kornforfining for å oppnå fin og ensartet ekvivalent kornstruktur følgende roller: å forbedre avkastningsstyrken til materialet; Morfologien, størrelsen og distribusjonen av den andre fasen endres, slik at mikrostrukturfordelingen har en tendens til å være ensartet og segregeringstendensen reduseres; Spenningsfordelingen langs korngrensen i prosessen med plastisk deformasjon forbedres og ensartet i alle deler, for å forbedre prosesseringsytelsen. I prosessen med rulling og ekstrudering er det lett å bryte gjennom ekstruderingen og forbedre rullehastigheten uten å forårsake sprekker, noe som er spesielt nyttig for å eliminere sprekkene i DC støping og horisontalt kontinuerlig støpingsaluminium; Utseende kvaliteten på overflatebehandlingen av aluminiumsprodukter forbedres, tendensen til å danne striper reduseres, og bruksverdien forbedres; Forbedre korrosjonsmotstanden til støpeoverflaten i aluminium. Derfor har kornforfining blitt en organisk prosess i produksjonen av aluminiumstøping og profiler.
Kornforfining er behandlingen av å endre antall krystallkjerner eller endre den lineære hastigheten på krystallvekst, det vil si forbedring av metall- eller legeringsstrukturdispersjon under virkningen av en liten mengde tilsetningsstoffer, rask størkning og forskjellige fysiske effekter. Det mest grunnleggende prinsippet for foredlingsbehandling er den heterogene nukleation -teorien, det vil si å øke antall kjernerkjerner, så et stort antall små krystaller vil bli dannet under transformasjonen fra kjernefysning til vekst. I den påfølgende vekstprosessen vil de kollidere med hverandre, og veksthastigheten mellom dem vil bli behersket hverandre, for å danne fine ekviaksede krystaller. Det kan sees at å øke antall kjerner og hemme kornvekst er nøkkelen til kornforfining. Det er to hovedkilder til kjernepartikler: endogene nukleasjonpartikler og eksogene nukleasjonspartikler. Den endogene nukleasjonpartikkelmetoden inkluderer hurtig størkningsmetode, kinetisk metode, konstitusjonell underkjølingsmetode, dyp underkjøling av nukleation -metode, etc. De ytre nukleasjonspartiklene peker hovedsakelig til tilsetning av kornraffiner til smelten.
Siden cibula oppdaget at titan og bor har en kornraffineringseffekt på aluminium og dens legeringer, er den mest brukte raffineringsmetoden på støpeplassen å tilsette titan (bor) som inneholder raffinaderier til aluminium og dens legeringsmelt. Imidlertid ble al - ti - c foreslått før al - ti - b på slutten av 1940 -tallet og begynnelsen av 1950 -tallet og utførte mer detaljert forskning. På grunn av den dårlige fuktbarheten av C i smeltet aluminium og den lave tettheten av karbonpulver, er det imidlertid lett å flyte og vanskelig å reagere med Ti i aluminiumsvæsken. Så utarbeidelsen av Al - ti - C mislyktes da. Senere ble det funnet at Al - ti - B var lettere å forberede. Dermed ble al - ti - b raskt utviklet og promotert.
Og i dag får selskapet vårt vellykket gjennombrudd på AL - Ti - C, bare om produksjonen, men også om dets raffineringseffekter. Og for å sammenligne med al - ti - b, vår al - ti - c har følgende overordnede forestillinger:
1. Utmerket raffineringsevne, ikke svakere enn toppen al - ti - B, stabile forestillinger, lang raffinement effektiv varighet;
2. Kornstørrelsesfordeling er mer ensartet fra kant til kjerne av billettene;
3. Forbedre de mekaniske egenskapene, og forestillingene er mer stabile;
4. Forbedre overflatens lysstyrke på aluminiumsprodukter;
5. Forbedre intergranulær korrosjonsmotstand;
6. Tykkelsen på 5xxx oksidskall kan reduseres, og tykkelsen vil være mer jevn;
7. Bedre kontroll av komponentsegregering;
8. Optimaliser konduktivitet;
9. Forbedre VDA -forestillinger;
10. I legeringer som inneholder ZR og CR, for eksempel 7xxx, vil dets foredlingseffekter være bedre;
etc.